Høyst på tide å skrive denne posten, så la oss gjøre det.
Iran-krigen er nok en regimeskiftekrig. Hvis man kan litt historie vet man jo godt at USA tok til seg den britiske modus operandi i etterkant av andre verdenskrig. Ikke bare arvet dem makten til Europa, men også metodene, og da dessverre særlig de britiske. Med mellomvalget gjort unna, ser vi jo at det ble regimeskifte, men i feil land.
I første runde av Iran-krigen ventet i alle fall jeg på Bab al-Mandeb. Men det kom aldri. Vi fikk heller en noe uventet MOU midt i ansiktet. Der solgte jeg. En måned med mye innhold. Måtte ta et betydelig tap på MOU-en, litt under en tredjedel av gevisten fra oppgangen. Umiddelbart sett i ettertid, så ble det klart at meldingen fra Trump kvelden før MOU-en var et nokså kraftig salgssignal (den der han truet med å utslette hele sivilisasjonen), men jeg skylder på at å følge med på en konflikt i sånn detalj i en hel måned sammen med ellers stapp fulle dager (jobb og oppussing) krever mye, for du skal ikke trå mye feil, dette krever stor mental disiplin. Exit på åpningsauksjonen på 360kr var riktig for den falt helt til 305kr som tiden gikk. Men det var en klar feil sett i ettertid, helt klar feil. En liten beslutning kostet fire månedslønner, men sånn er det. Riktig take er alltid halv size på slikt, så ja, den skulle kostet noe, men kun det halve av det den gjorde. Det var utslitthet, for jeg hadde tatt av size tidligere også, men ikke denne gangen. Sånn kan det gå, mye lærdom i det.
Tilbake til Bab al-Mandeb. Det virket åpenbart at Iran også ville stenge ned BAM gjennom Houthiene, men det kom aldri helt. Nå med litt avstand har jeg fått et annet syn på BAM. Nemlig, tenk tilbake på Suez-krisen. Man skulle egentlig tro USA stilte opp for Saudi-Arabia (eller skal vi si KSA siden vi er inne på akronymer), men nei. Tenk på Suez. Ikke sant. USA splitter Houthiene og Iran ved å gi dem det dem vil ha. De alltid like idiotiske britene hadde ikke forventet at USA brukte kyniske taktikker selv, hadde dem glemt Nikolai I og Krim-krigen? Samme tabbe klarte jo endog selveste A Hitler å begå da han trodde britene skulle være greie. Dem gikk jo endog med på at han ryddet opp etter Versailles-traktaten, ikke sant.
Nå har tiden gått og jeg har mistet litt taket på denne konflikten, men jeg har alltid tenkt at det er rart om dem ikke klarer å koble sammen Iran og Ukraina. Særlig for en som visstnok er glad i en god deal. Russland er jo som alle vet alliert med Iran. Kanskje kommer det noe, kanskje ikke. Ukraina-krigen er jo uansett en håpløs konflikt som aldri skulle blitt fremprovosert, om man genuint bryr seg om ukrainerne da. Nå sitter Europeerne og prøver å være flink gutt ved å holde dritten gående gjennom Trump og ut på den andre siden. Moral finnes ikke. Men, er det relevant?
Det store spørsmålet nå er om USA vil eskalere denne tullekrigen sin videre. Målet er regimeskifte, men det må nok i så fall oppnås gjennom en Suez-taktikk mot ledelsen, ikke å bombe litt her og der. Antageligvis er det ikke enkelt å skifte side, for da må man bygge allianser innad i Iran. Men er det relevant? Ikke veldig.
Det er nemlig to Hormuz-streder. Ja, vi har det faktiske, men også et annet presspunkt som nok er det amerikanerne for alvor frykter. South Pars-bombingen var et vendepunkt. Vi kan nok trygt fastslå at amerikanerne ikke helt visste hva dem gikk til her. Amerikanerne vet nok nå veldig godt at iranerne kan svare på seriøs eskalering med å utslette olje- og gassinfrastruktur som vil ta veldig lang tid å erstatte. Da USA og deres venner sprengte NS2 så var det en rørledning til 100 mrd som tok 10 år å bygge. Tilsvarende er det ting der nede som kan ødelegges, som vil gjøre SOH til et mindre problem. Derfor er jeg ganske sikker på at det ikke vil bli eskalering her. Så da kan vi endelig snu posisjonen (for nå, NAS til 16kr er et godt mål).
Vi ser jo samtaler mellom Mekka-partnerne og Iran. Iran stiller som kjent syv krav, hvorav de fleste er greie og kan lett fikses, men at USA trekker seg ut av regionen, er nok vanskelig å svelge for stormannsgale amerikanere. Samtidig, hva om også araberne snur bunken (dvs. kaster ut amerikanerne)? Det har nok vært utbredt oppfatning at man må ha amerikanerne, mest for å holde dem på avstand.
Putin vil nok foreslå at han får noe han vil ha, så kan han prøve å rydde opp Pickaxe Mountain, men hva skal iranerne få? Derfor har ikke Trump så mye annet valg enn å bare fortsette med dagens løsning. Hvis Iran kommer seg under Putins atomparaply er mye løst, men vil det la seg gjøre? Forhindre Iran fra å ha atomvåpen ved å gi dem atomvåpen? Da ville Iran blitt en permanent alliert av Russland, og det er jo det siste amerikanerne vil. Men beslutningsmakten er flyttet til Russland. Eegentlig en reell løsning, men politisk umulig dessverre.
Det er litt av en kattepine disse folkene har satt seg i gitt.
