Mange vet hvem Steve Jobs var, noen vet hvem Steve Wozniak er, få vet hvem Ronald Wayne er. Ronald var med å grunnlegge Apple i sin tid, men mistet troen på selskapet og solgte sin andel (10%) tilbake til Jobs og Wozniak for 800 USD i 1976. Verdien på denne andelen idag er 350 millarder USD.

Arne Fredly sa en gang; ikke se i bakspeilet, for da blir du gal.

Hva er poenget?

Du kommer til å gjøre mange feil, og noen ganger vil du også bli tvunget til å gi opp noe for å gjøre andre ting. I livet har man kanskje tid, og kan gjøre mye paralellt, men pengene kan dessverre kun være et sted om gangen. Så kan man diversifisere, men problemet med det, er at man ikke har uendelig med fokus. Så fokus er altså knapphetsgodet.

Hvorfor jeg sier gjør din egen research, er at svært få egentlig gjør det, men hvis du gjør det, lærer du svært mye og kan komme veldig langt. Selv store kjente investorer følger ofte for dårlig med, og overlater mye til ansatte, som ikke nødvendigvis har kontroll.

La oss ta den kjente investoren Mats Qviberg, som nok forstår en hel del. Likefullt valgte samme person med sine ansatte, å kjøpe seg inn i Catena Media idet Henrik Ekdahl solgte seg kraftig ned.

Catena Media (CTM) var en stjerne på Stockholmsbørsen, og hadde en stund nevnte Ekdahl via Optimizer Invest (legg merke til det navnet – optimizer) ikke bare som den største investoren, men også ved spakene, endog var det nettopp Optimizer som hadde funnet selskapet og notert det.

Catena var bra saker, kontor på Malta, holdt på med noe veldig smarte greier. Veldig smarte greier som ingen helt kunne forklare, i alle fall ikke den gjennomsnittlige Catena-aksjonær. Affiliate-et-eller-annet. Når Ekdahl hadde optimalisert nok og det var godt med hype, valgte han å storselge på 100 SEK. Mats Qviberg mente derimot at dette var et varp, så han kjøpte på dippen.

Nå skal jeg ikke påstå noe som helst, men jeg tviler på at den gamle bankmannen forstår seg bedre på betting-lead-gen et-eller-annet enn Ekdahl, som også hadde bakgrunn fra Betsson og Befsafe.

Det hadde vært interessant å lese en seriøs analyse av Catena fra noen som faktisk forstod hva selskapet holdt på med. Fordi mye av virksomheten bestod nok i å kjøpe andre selskaper innen samme sektor, som så ble repriset på Catenas langt bedre multipler. Men hva var kjernevirksomheten egentlig verdt?

En morsom historie fra Dotcom-tiden er at Alexander Vik puttet et hotell inn i IT-boblen sin for å skape omsetning.

Uansett. Idag, mange år etter, sitter fortsatt Mats Qviberg som største aksjonær, mens aksjen handles på 2.50kr. Lærdommen er: aldri kjøp ting du ikke forstår.

Samtidig får man iblant muligheter til å gjøre ting hvor man rett og slett ikke har så god innsikt, men oddsene kan da være veldig gode. Jeg vurderte flere av disse, men gjort dessverre aldri noe mer med dem:

I 2016 da Trump stilte til valg, fikk man en liten periode hele 55:1 i odds. I 2014 så jeg på Bitcoin som hadde rast hele 800 dollar, fra 1 000 til 200. Ideen bak Bitcoin er det begrensede tilbudet, men problemet er at jeg var sikker på at det ville bli forbudt. Idag er kursen 100 000 dollar. Hadde også muligheten til å kjøpe meg inn i en startup hvor jeg kjente gründer godt, men så enorm cash-burn og lite jeg trodde på, uten å følge det nok opp, som nettopp var problemet. Det er vanskelig å prise et par karer med enorm cash-burn uten en klar forretningsidé utover noe run-of-the-mill-greier til 10 mill, men iblant må det gjøres.

Det er lett å avskrive ting, men solen snur. Så i tillegg til å lete etter gull på brannsalg, kan man også lete etter gull på branntomter. Det er viktig å ikke bli for godt vant som investor; man må ned i materien, for der ligger de største skattene. Slik fikk tilfeldigvis Ekdahl høre om Catena fra hushjelpen sin som var samboer med en av gründerne. Selskapet ble notert på First North med exit rundt 8 mrd få år etterpå.

Det er mange på børs som lever av hype og lureri. Eksempelvis kan man kjøpe et ikke-drivverdig gassfelt i Ukraina og hype det mot småsparere som ikke har peiling. Ellers starte gullgruve i Afrika. Hva vet vel jeg om gullgraving i Afrika. Men slik møttes visstnok Trøim og John Fredriksen i sin tid, begge hadde rotet seg inn i samme gullgruve.

EUs fundament er fri flyt av varer, mennesker, og kapital over landegrensene innad i EU. Nå følger også strømmen samme prinsipp, dvs. man etterstreber lik strømpris i hele EU, fra Norge i nord, til Spania i sør. Dette oppnås altså ved å ha felles grid hvor overføringskapasiteten er tilstrekkelig for at tilbud og etterspørsel er i balanse mellom landene.

Eksporten vår utgjør ca 20% av produksjonen, men kan likevel medføre svært høye priser i Norge hvis innenlandsforbruket (da i sonene) øker forbi (totalproduksjon – full eksport), slik at man kommer i konkurranse med eksportmarkedene. Prisene i Norge er pt. fragmentert, men under en nylig kuldeperiode så vi at prisene var den samme i hele Nordpool, som også er det langsiktige målet, og det at vi har fragmenterte priser betyr kun at overføringskapasiteten vil økes i årene fremover.

I et vinterland tilpasset lave strømpriser som har 100% fornybar kraft eid av staten (eller kraftig skattelagt), er det litt tvilsomt å øke prisene med 1000% over natten. Nå er vi dog i en litt spesiell situasjon med NS2, men det var alltid en sjanse for at noe slikt kunne skje. Målet er altså uansett at prisene skal harmoniseres innad i EU.

Som kjent er ikke olje og gass fornybart, og blant annet derfor har man samlet pengene og tar kun en liten bærekraftig andel hvert år. Men vannkraften (og fisken) er fornybar, og nettopp derfor er den perfekt egnet til å distribueres. Når vi også husker at statsbudsjettet i Norge er mer enn stort nok, tenker jeg det er greit at staten ikke får enda mer penger den kan bruke på tvilsomme prosjekter.

Som man enkelt kan se, er prissubsidier en dårlig idé, dvs. man kunne godt satt strømprisen til kostpris, men da ville strømsparende tiltak som etterisolering, skifting av vinduer, varmepumper, vedfyring, osv. vært mindre aktuelle, og dette er svært dårlig samfunnsøkonomi (en skjult subsidie for ikke å gjøre tiltak med stor avkastning). Med uniform distribuering kan en fattig student få sin rettmessige andel, istedenfor at en type med 3 svømmebassenger i hagen og to hytter på fjellet stikker av med nesten alt.

Svaret er altså å dele ut overskuddet direkte til befolkningen. Så får man bruke så mye strøm (til europeisk markedspris) som man orker.

Hva gjelder bedriftsmarkedet, så blir det på siden. Der får man heller vurdere direkte subsidier. Å gi et selskap 100 millioner kroner i årlige strømsubsidier for 12 arbeidsplasser er neppe verdt det. Så lenge selskapet er 100% statseid så er det jo greit nok, for da havner overskuddet uansett tilbake i statskassen, men hverken Norsk Hydro eller Google er det. For Hydros tilfelle eier staten ca. 40% pt, dvs. ca. 60% eies av eks. belgiske pensjonister gjennom fond i Luxembourg.

En terning lander på seks, åtte ganger på rad. Sannsynligheten for det er (1/6)^8, dvs ca. 1 av 1.7 millioner. Hvor mye ville du satset på at den landet på seks for niende gang på rad? Rent matematisk er det vel mer sannsynlig at det er noe feil med terningen.

La oss nå presentere Monty Hall-problemet:

Bak en av totalt tre dører er det en bil, og bak de to andre er det geiter. De fleste vil foretrekke å vinne en bil, dvs. åpne døren som har bilen bak seg.

Du velger en dør, og programlederen (Monty Hall) svarer med å åpne en av de to andre dørene – men alltid en som han vet ikke har bilen bak seg. Nå står du igjen med to dører, en med geit og en med en bil bak. Så får du valget om du vil holde på det opprinnelige valget ditt, eller bytte til den andre døren som ikke er åpnet.

Sannsynlighetsfordelingen blir som følger: blant de to dørene som du initielt valgte bort, er det 2/3 sannsynlighet for bil, også fjernes en av dørene. Spørsmålet da blir om denne fordelingen fortsatt gjelder. I så fall, betyr det at man bør bytte dør, fordi den døren man har valgt har nå fortsatt 1/3 sannsynlighet, mens den andre alene nå har 2/3 (1-1/3) sannsynlighet for å ha bilen bak seg. Uavhengig om du klarer å regne ut sannsynlighetene riktig, så får vi altså mer informasjon om den døren han ikke velger enn den vi har (noen mener man får en ny fordeling og at det er 50/50, men dette er klart feil – i mange situasjoner er det kun to utfall – men det betyr ikke at utfallene er like sannsynlige). Dette er uansett det essensielle å forstå, fordi man havner i mange slike situasjoner.

Skal man tjene store penger, må man generelt ha en analyse som divergerer fra konsensus. En kritikk jeg vil rette mot en del såkalt profesjonelle investorer og deres hjelpere, er at det er en hel skog med folk som med stor overbevisning sitter med enorme regneark og holder på, alle med samme utdannelse, samme frisyre, samme bakgrunn. I nokså stor grad fordi industrien tvinger det frem, antageligvis. I et slikt regnestykke må man nesten alltid ta forutsetninger. Det reelle arbeidet ligger i disse forutsetningene, selve utregningene er svært mye mindre interessante og uansett teknisk sett nokså trivielle.

Så en god investor er altså noen med god tallforståelse/-følelse (heller enn esoteriske matematikk-kunnskaper), gode generelle kunnskaper, evne til å reflektere over sine egne tanker, masse erfaring, har trillebårlass med ydmykhet, samtidig som man er tøff nok til å gasse på. Det mange som passer inn i noe av det, men få som har full pakke. Stort ego er dødssynd nr 1. Samtidig gir treff selvtillit, som kan føre til ukritiske øyeblikk, hvor man igjen blir hamret ned. Derfor er reelt flinke folk ydmyke.

Hva sier jeg..

Skal du holde på med aksjer, så må du forstå at løsningene ikke nødvendigvis er helt åpenbare, kanskje er hele rammen du setter feil. Man må huske at det sitter folk på den andre siden også. Samtidig må man tørre. En evig runddans.

En ny bank gjorde IPO og i den forbindelse var det presentasjon hos ABG Sundal Collier. Selskapet var basert i Bergen, men hadde bragt med seg mange folk. CEO hadde bakgrunn fra markedsføring i en kjent bank.

Senere, på kvartalspresentasjon. Samme bank hadde nok en gang bragt med seg mange folk, ikke riktig like mange, men mange nok. Til en liten kvartalspresentasjon for en fillebank.

Det var sommer og jeg satte meg bakerst i et fullsatt rom på Felix. Komplett Bank skulle legge frem tall. Det begynte å bli en crowded trade, selv om bankene fortsatt så billige ut.

Bransjen hadde kommet seg etter kampanjen fra FT. FT er kjent for sine ville utspill som ingen tar seriøst. Men problemene var ikke over. Det ble en crowded trade, avisene ryddet forsidene, (dumme) investorer stilte villig opp på intervju. Da var det på tide å finne ut hva politikerne egentlig mente med sine utfall mot utlånsveksten. Analytikerne er folk som følger med, men min erfaring er at spørsmålene fra dem er for å fiske etter små antydninger.

Da det ble klart at politikerne ikke likte bransjen og boligprisene i hovedstaden flatet ut (sikkerhetsmarginen), burde man trå forsiktig. Så ble 5X-reglen justert til å inkludere forbrukslån, og da var det over.

Siden har bankene aldri kommet tilbake.

Det kritiske punktet var å finne ut hva politikerne mente om bankene. Politikerne er stadig ute i media og uttaler seg om mye, og det var klart at dem ikke likte utviklingen. Utfordringen var å få klargjort hvorvidt det var SMS-lån eller forbrukslån som var problemet. Her lå hele jobben. Heldigvis svarte sektretæren til lederen av finanskomiteen på Stortinget på telefonen, og han svarte jo velvillig på spørsmål.

Etter å ha funnet frem i virrvarret av ganger på Continental, kunne jeg ta plass sammen med noen andre, som visstnok hadde mange flere penger enn meg. Vi fikk også besøk av en kjent pensjonert fondsforvalter.

Møtet handlet om store omveltninger innen en viss bransje, dvs. omveltninger som nylig hadde skjedd. Selv hadde jeg aldri deltatt på noe slikt før, men rakk tilslutt opp hånden for å stille et spørsmål under fremleggelsen til analysesjefen. Det hadde seg tilfeldigvis slik at jeg hadde støtt på samme tilsynelatende paradoks tilbake i QEC-tiden (2008-ish), dvs. arbitrasjemuligheten som ble påpekt hadde eksistert i mange år, følgelig var spørsmålet mitt hva som hadde endret seg siden den gang. Man lærer litt hele tiden som man tar med seg, og plutselig en dag kan det komme til nytte.

Ingen fra meglerhuset kunne svare, svaret kom heller fra en gjest fra et selskap som skulle presentere. Svaret var dels praktisk, dvs. manglende infrastruktur, men også politisk. Men det var visstnok pågang. Nå flere år etterpå er prisdifferansen stadigvekk der.

I samtale med en analytikerkompis, denne gangen fra et velrenommert meglerhus, var det visstnok slik at et oljeservice-selskap skulle OPP. Det var bare å kjøpe; no-brainer. Det var ikke mulig å forstå at man ikke skulle kjøpe denne aksjen. Aksjen ble pitchet hardt uten forespørsel.

Det var mulig å vise til et omfattende regnestykke som viste at dette var tilfellet, såfremt forutsetningene i regnestykket stemte.

Kursen lå på 140kr og jeg fulgte ikke veldig godt med på resonnementet i sommersolen. Visstnok var aksjen billig mot peers. Oljeservice hadde vært en problembransje i mange år, hvor mange ringrever hadde forsøkt å kjøpe bunnen. Jeg hadde ingen anelse hvor den skulle og var ikke noe jeg brukte mye tid på. Det jeg visste var at det var veldig mye overskuddstonnasje, og at siden ratene betyr såpass lite for kundene, så skal det lite til for at dem kan gå svært høyt såfremt markedet er stramt. Det kom til å ta lang tid før vi var der igjen, hvis vi ikke fikk et plutselig skifte i oljeprisen og således økte investeringer fra oljeselskapene. Mao. var selskapene en opsjon, men var det en billig opsjon? Det kunne man vurdere mens verftene stadig ferdigstilte ordre fra de gode gamle dagene.

Dette var ikke min bransje, så jeg vurderte den mot alt annet. Jobbet du derimot i bransjen eller hadde stor innsikt, så ble man kanskje litt farget. Dvs. som amerikanerne sier, hvis du har en hammer blir alt en spiker. Uansett kjøpte jeg aldri aksjen. Idag er kursen 9kr, etter en oppgang på over 60% siden virus-bunnen. Før Covid19 lå den på 30kr, og 40kr før fallet i januar i år.

Problemet er at ingenting er en no-brainer innen olje-service. Man vet aldri hvor oljeprisen går. Men man kunne shortet en annen imot hvis den var billig mot peers.

NB: Kursene er justerte for å ikke avsløre hvilket selskap

Shipping er en bransje for folk som liker skip og båtliv, og det er egentlig en ulempe. De beste rederne er ofte dem som ikke kan å svømme.

Bryggegatas postulater er ganske enkle:

Ingen gjeld i holding-selskapet

Ikke la penger ligge igjen hos datterselskapene

Roter fra de sterke til de svake

Aldri for mye penger i en sektor

Først etter dette kommer bransjekunnskapen.

Utover dette kommer rederiene som tjener penger på drift, men det er et annet game. Skal man bruke mye gjeld må man kunne sin eget spill. Wilhelmsen uttalte i en eller annen sammenheng (husker ikke hvor) at ved en anledning da alt endelig stemte, så økte dem gjelden forbi 50% for første gang, med det følge at rederiet nesten gikk overende. Shipping er en fundamentalt usikker bransje, og da gjelder det å ha respekt for dette, dvs. helt inn til beinet forstå at man ikke forstår.

Problemet som ofte er, er at man skal bare.. i likhet med Wilhelmsen. Et lite unntak.

Laks har blitt en stor del av Oslo Børs, og er en bransje man bør kunne litt om. I starten kan den virke litt uangripelig med sin lakselus og konsesjoner. Det er mye bransjekunnskap som er nokså fjern. Som kjent per økonomisk teori, så er det meste priset inn, dvs. det er vanskelig å tjene penger på å lese avisen eller høre på eksperter. Skal man tjene mye penger må man enten gjøre en analyse som viker mye fra konsensus, eller få vind i ryggen (tidevannet løfter alle båter). Kan man ingenting om bransjen, burde dette være ganske vanskelig.

Så hvordan lærte jeg om laks? Ved å gjøre en dårlig handel, og med den kunnskapen gjorde jeg to gode handler.

Det var tidlig sommer og været var svært godt, såpass godt at jeg lurte på om det var bedre enn det vanligvis var, for i så fall hadde jeg en idé. Lakseprisene var høye og jo, Yr.no kunne bekrefte at lufttemperaturen lå mye over gjennomsnittet for denne tiden på året. Etter litt leting viste det seg at Yr kunne vise gjennomsnittlige temperaturer for Frøya fyr grafisk (man kunne selvsagt generert en graf selv også) med årets temperaturkurve i samme chart.

Dette luktet penger. En ting jeg hadde lært om laks, var nemlig at den spiste mer og dermed vokste raskere ved høyere vanntemperatur. I likhet med OPEC gjør små endringer i volum stort utslag på prisen, dvs. prisen synker mer enn volumet øker. Hvis dette skal slå ut er man dog avhengig av at produsentene regulerer fôrtilgangen etter appetitten, noe dem også gjør (akkurat hvorfor vites ikke, men man kunne kanskje blitt anklaget for kartellvirksomhet – noe bransjen forøvrig er i USA, og naboen ville uansett økt fôrmengden i det skjulte).

Konturene av et kraftig prisfall viste seg altså, så nå var spørsmålet hvor lenge temperaturen ville holde seg oppe. Lakseaksjene beveger seg mye og det er vanligvis vanskelig å si hva som driver dem. Oppdateringer fra meglerhus, politikk, rømning, problemer med lakselus, er det mye av, men det går gjerne uker uten noe nytt. Noe av bevegelsene vil være sektorrotasjoner, dvs. man bytter olje eller bank, mot laks. De øvrige bevegelsene er det vanskelig å fastslå noen beveggrunn for. Det forundret meg litt at det jeg så på Yr.no ikke forplantet seg til aksjekursene, som for tiden levde sitt eget liv.

Det handles futures-kontrakter på laks, i likhet med bl.a. olje (også kjent som oljeprisen), i den lille tiden jeg så på dem, ble jeg ikke helt klok på disse. De ukentlige prisoppdateringene fra Pareto og en bransjeavis brukte å gjøre utslaget på kursene. Pareto brukte å oppgi en forventet pris fra uken før og faktisk pris. Min favoritt var en litt mer utfyllende oppdatering som kom fra en oppdretter etter stengetid fredag, for å se litt hvor landskapet lå for kommende uke. Der kunne man lese hvorvidt det stod igjen usolgt fisk, noe som ville påvirke den kommende uken. En særegenhet med bransjen er at veldig mye av handelen foregår på fredager, som gjør at Paretos oppdateringer kommer for tidlig til å gi et fullgodt bilde av uken.

Har man en god idé må man velge sin angrepsvinkel. Med høy sannsynlighet ville jeg få rett, alt jeg ventet på var at luften skulle varme vannet, som igjen påvirket fisken, dvs. det var litt forsinkelse. Å legge på en short som lå hele uken var ikke gunstig så lenge grafene ikke fulgte med, for da ville jeg være eksponert for eventuelle nyheter, dvs. støy. Min observasjon var at det falt mye og raskt på prisoppdateringene fra Intrafish, og litt i forkant. Et par timer før Intrafish var det nemlig en annen prisoppdatering tilgjengelig, og som brukte å være så godt som identisk.

Strategien ble å sitte klar med volum på prisoppdateringen og da shorte Salmar (stor, den jeg kjente best, og mer volatil enn MOWI), så raskt jeg hadde tallene, også bare la markedet gjøre sitt et par timer, og såklart dekke shorten når kursene snudde opp. Siden eksponeringstiden da var såpass liten kunne jeg ta en stor posisjon. Dagen kom og jeg gjorde det jeg var komfortabel med. Resultatet ble godt, men jeg følte likevel at jeg kunne dratt på mer. Heldigvis for meg bydde uken etter på like stor bevegelse på akkurat samme case, men denne gangen gjorde jeg som George Soros, dvs. “go for the jugular”. Jeg husker fortsatt at hjertet banken litt ekstra når jeg holdt på med dette. Nå skulle jeg skvise sitronen.

Da katten var ute av sekken, dvs. bekreftelsen var inne og jeg hadde tatt posisjonene, sendte jeg tips til FA og DN. Det endte i denne saken: https://finansavisen.no/nyheter/naeringsliv/2018/06/ekstremt-det-er-rett-og-slett-ekstremt og noe tilsvarende fra DN.

Shorten ble dekket ca. kl. 15:30 med 8,- netto i Salmar og noe i et giret derivat. Disse to handlene hadde gitt ca. 75 000kr i resultat på et par fredager. Samlet holdingtid var vel kanskje to-tre timer. Sett i ettertid burde jeg nok heller gjort noe i opsjoner.

8,- netto kan man få mange dager i Salmar, problemet er conviction. Hvis situasjonen byr på det og man gjør tilstrekkelig research, blir det nesten som å ha innsideinfo; og da kan man gi full gass. Et trillebårlass med alfa er en god avslutning på uken.

 

Ved å være litt heldig har jeg hørt mange finanskjendiser holde foredrag. Ofte fremstår dem litt annerledes enn i avisene. Eksempelvis var jeg på foredrag med Tor Olav Trøim, hvor han brukte mesteparten av tiden til å vise at veien til suksess ikke var et rett strekke, dvs. han brukte mye av tiden på å fortelle om alle de dumme tingene han hadde gjort.

En ting som slår meg med mange markedskommentatorer, som mangler reell erfaring fra finansmarkedene, er at dem ofte har sterke meninger uten tilstrekkelig innsikt, nettopp fordi dem ikke vet hva tilstrekkelig innsikt er. Reell erfaring betyr at man har handlet og sett mye, ikke lest avisen og således fulgt med.

Hvis man ser bort fra de åpenbare som tror man kan doble pengene daglig på tips i avisene, så har man disse som alltid er negative til markedene.

Dette kan man kalle enkel alfa. Alle vet at noe er galt med markedene, poenget er dog å tjene penger.

For illustrere poenget så visste vi om Covid-19 i Januar 2020. Man kunne stille spørsmål om ikke flyene fra Kina burde stenges for å stoppe spredningen, men ingenting skjedde. I mellomtiden så vi indeksene gå høyere og høyere. Pressen her hjemme i Norge fulgte som vanlig ikke med, men det gjorde heller ikke verdensmarkedene. Ukene kom og gikk, markedet tøffet på med uforminsket styrke. Først i mars kom Erna på banen. Da var dette gammelt nytt.

Plutselig en dag ramlet markedet fra hverandre. Da ble det endelig fokus på Covid19. Da alle var mest negative kom naturligvis bunnen. Markedene hadde god grunn til å være negative hvis dette var så ille som det så ut som. Når snudde det? VG, DN, FT, FA skrev ikke med store bokstaver på forsiden at man burde kjøpe. Markedet snudde da man innså at tallene fra Kina var falske, dvs. man trodde viruset hadde en r0 på 5, men den viste seg å være betydelig lavere, fordi viruset viste seg å ha vært i Europa siden november/desember 19, ikke mars 20, og da får man helt andre smittetall. Når man innså dette er vanskelig å si, men rundt da det flatet ut i Spania og Italia er nok et godt tips.

Tilsvarende kan man nevne Tesla. Alskens aktører har i lange tider klaget over hvor overpriset Tesla er.. er.. er.. fortsatt er. Poenget er at en overpriset aksje godt kan bli enda mer overpriset. Klarer man å time toppen, ja da er man enten flink eller har hatt flaks (mest sannsynlig), men å enkelt fastslå at Tesla-kursen er urimelig høy, er ikke rocket science. Tilsvarende kan man prøve seg på intradagsbunnfiske i en eller annen aksje, hvor den alt var billig på -0.25%, men ikke snur før -1.50%. Disse som klagde på Tesla har ment den har vært dyr siden 200 USD, men den endte med å gå til 2 000 USD.

Vi har sett elleville priser før, bl.a. under Dotcom-tiden. Markedet skal være selvregulerende, men vi ser stadig eksempler på at det tar mer tid enn forventet. Tvert imot får man ytterligere oppgang fulgt av ytterligere oppgang. De faktisk billige aksjene derimot, holder seg gjerne nede i lavlandet. Det kan være mange årsaker, men de fleste er vel i alle fall enige om at hvis indeksfond blir mer populære så får vi mer uintelligent prising.

Midt på dagen 28. august 2020 ble det meldt at Abra Norge AS hadde kjøpt 2.3 millioner aksjer i Storm Real Estate på 7.00kr, og eide følgelig 32.8% av kontrollerende aksjer i selskapet (i Norge ser man sjelden flere aksjeklasser, imotsetning til i Sverige). Aksjen startet dagen på ca. 3.50kr, og ble med god margin dagens vinner da den stengte rundt 7.50kr, etter en tur opp til 8.00kr.

Litt bakgrunn om selskapet, er at det eier et middelstort usentralt kontorbygg i Moskva, som tidligere ble utleid i sin helhet til Gazprom, men etter Gazprom flyttet ut, har det vært utfordrende å fylle bygget. Akkurat hvorfor aksjen har handlet dårlig så lenge, er ikke helt klart for undertegnende (ikke et selskap jeg følger), men dette var uansett fullstendig irrelevant; selskapet måtte gjerne satse på måneferder fra parkeringsplassen i Ulitsa Obrucheva 23. Med såpass skral innsikt og manglende interesse kjøpte jeg likevel en liten post på fem-tallet.

Handlene til Abra på 7.00kr var alt gjort, så hva handlet den på? Den hadde som sagt startet på 3.50-ish og gikk raskt oppover. Ingenting hadde skjedd i selskapet. Dette var en viss “vote of confidence,” men er det rimelig å doble vurderingen av selskapet, fordi et ukjent og lite selskap fra Trondheim tilsynelatende mente at syv kroner var en god pris? Det kan forsvares ved enorm giring i et slikt selskap, hvis man kan tolke det som at noen “vet noe”. Men siden selgeren var styremedlem var dette usannsynlig.

Alle som husker Eastern Drilling-saken vet det er best å ha budreglene på sin side. Passerer man en viss eierandel utløser det nemlig budplikt på hele selskapet, og i Abras tilfelle ville dette budet måtte være på 7.00kr (høyeste man har betalt i nærmeste tid – siste seks måneder for å være helt nøyaktig), således burde man støvsuge ordreboken for alt under 7.00kr. Men var budgrensen 30% eller 1/3, dvs. 33.33%? Dette har man ikke tid til å sjekke i en slik situasjon, først kjøper man en liten post, så gjør man research, også kjøper man eventuelt mer eller dumper det man har. Abra med sine 32.8% lå altså mellom disse grensene. Etter en kjapp tur innom nettsidene til Oslo Børs, viste det seg at budplikten uharmonisk inntrer ved 1/3, 40%, og 50%.

Dermed var det klart at Abra ikke hadde tilbudsplikt som resultat av handelen. Men de kunne såklart kjøpe mer i markedet, og noen kjøpte i alle fall aksjer for kursen føk i været. I samme tidsrom ble det også sendt ut en melding fra selskapet, at selgeren var styremedlem i Storm Real Estate, og der kunne man lese at innsideren satt igjen med noen få aksjer etter salget, men likevel nok til at Abra kunne krysset 1/3-grensen hvis det var ønskelig. Dermed ble det veldig klart at Abra sannsynligvis ikke hadde noen ambisjon akkurat nå for å øke mer. Dvs. at de ikke kjøpte i markedet.

Neste steg da var å kaste ut aksjene før flere kom frem til samme konklusjon. Aksjene ble solgt til ca. 6.50kr, men kursen fortsatte merkelig nok helt opp til 8.00kr. Å kjøpe før konklusjonen åpnet for både oppside og nedside, likevel kan man raskt kaste hvis aksjen snur og så lenge posisjonen er liten går dette helt fint. Den umiddelbare vurderingen er at markedet har rett, derfor kjøper man.

Pt. (15. september 2020) er siste omsatte 4.78kr, med svært tynn kjøperside.