EUs fundament er fri flyt av varer, mennesker, og kapital over landegrensene innad i EU. Nå følger også strømmen samme prinsipp, dvs. man etterstreber lik strømpris i hele EU, fra Norge i nord, til Spania i sør. Dette oppnås altså ved å ha felles grid hvor overføringskapasiteten er tilstrekkelig for at tilbud og etterspørsel er i balanse mellom landene.
Eksporten vår utgjør ca 20% av produksjonen, men kan likevel medføre svært høye priser i Norge hvis innenlandsforbruket (da i sonene) øker forbi (totalproduksjon – full eksport), slik at man kommer i konkurranse med eksportmarkedene. Prisene i Norge er pt. fragmentert, men under en nylig kuldeperiode så vi at prisene var den samme i hele Nordpool, som også er det langsiktige målet, og det at vi har fragmenterte priser betyr kun at overføringskapasiteten vil økes i årene fremover.
I et vinterland tilpasset lave strømpriser som har 100% fornybar kraft eid av staten (eller kraftig skattelagt), er det litt tvilsomt å øke prisene med 1000% over natten. Nå er vi dog i en litt spesiell situasjon med NS2, men det var alltid en sjanse for at noe slikt kunne skje. Målet er altså uansett at prisene skal harmoniseres innad i EU.
Som kjent er ikke olje og gass fornybart, og blant annet derfor har man samlet pengene og tar kun en liten bærekraftig andel hvert år. Men vannkraften (og fisken) er fornybar, og nettopp derfor er den perfekt egnet til å distribueres. Når vi også husker at statsbudsjettet i Norge er mer enn stort nok, tenker jeg det er greit at staten ikke får enda mer penger den kan bruke på tvilsomme prosjekter.
Som man enkelt kan se, er prissubsidier en dårlig idé, dvs. man kunne godt satt strømprisen til kostpris, men da ville strømsparende tiltak som etterisolering, skifting av vinduer, varmepumper, vedfyring, osv. vært mindre aktuelle, og dette er svært dårlig samfunnsøkonomi (en skjult subsidie for ikke å gjøre tiltak med stor avkastning). Med uniform distribuering kan en fattig student få sin rettmessige andel, istedenfor at en type med 3 svømmebassenger i hagen og to hytter på fjellet stikker av med nesten alt.
Svaret er altså å dele ut overskuddet direkte til befolkningen. Så får man bruke så mye strøm (til europeisk markedspris) som man orker.
Hva gjelder bedriftsmarkedet, så blir det på siden. Der får man heller vurdere direkte subsidier. Å gi et selskap 100 millioner kroner i årlige strømsubsidier for 12 arbeidsplasser er neppe verdt det. Så lenge selskapet er 100% statseid så er det jo greit nok, for da havner overskuddet uansett tilbake i statskassen, men hverken Norsk Hydro eller Google er det. For Hydros tilfelle eier staten ca. 40% pt, dvs. ca. 60% eies av eks. belgiske pensjonister gjennom fond i Luxembourg.
Markedstanker 