No-brainer

I samtale med en analytikerkompis, denne gangen fra et velrenommert meglerhus, var det visstnok slik at et oljeservice-selskap skulle OPP. Det var bare å kjøpe; no-brainer. Det var ikke mulig å forstå at man ikke skulle kjøpe denne aksjen. Aksjen ble pitchet hardt uten forespørsel.

Det var mulig å vise til et omfattende regnestykke som viste at dette var tilfellet, såfremt forutsetningene i regnestykket stemte.

Kursen lå på 140kr og jeg fulgte ikke veldig godt med på resonnementet i sommersolen. Visstnok var aksjen billig mot peers. Oljeservice hadde vært en problembransje i mange år, hvor mange ringrever hadde forsøkt å kjøpe bunnen. Jeg hadde ingen anelse hvor den skulle og var ikke noe jeg brukte mye tid på. Det jeg visste var at det var veldig mye overskuddstonnasje, og at siden ratene betyr såpass lite for kundene, så skal det lite til for at dem kan gå svært høyt såfremt markedet er stramt. Det kom til å ta lang tid før vi var der igjen, hvis vi ikke fikk et plutselig skifte i oljeprisen og således økte investeringer fra oljeselskapene. Mao. var selskapene en opsjon, men var det en billig opsjon? Det kunne man vurdere mens verftene stadig ferdigstilte ordre fra de gode gamle dagene.

Dette var ikke min bransje, så jeg vurderte den mot alt annet. Jobbet du derimot i bransjen eller hadde stor innsikt, så ble man kanskje litt farget. Dvs. som amerikanerne sier, hvis du har en hammer blir alt en spiker. Uansett kjøpte jeg aldri aksjen. Idag er kursen 9kr, etter en oppgang på over 60% siden virus-bunnen. Før Covid19 lå den på 30kr, og 40kr før fallet i januar i år.

Problemet er at ingenting er en no-brainer innen olje-service. Man vet aldri hvor oljeprisen går. Men man kunne shortet en annen imot hvis den var billig mot peers.

NB: Kursene er justerte for å ikke avsløre hvilket selskap