Ved å være litt heldig har jeg hørt mange finanskjendiser holde foredrag. Ofte fremstår dem litt annerledes enn i avisene. Eksempelvis var jeg på foredrag med Tor Olav Trøim, hvor han brukte mesteparten av tiden til å vise at veien til suksess ikke var et rett strekke, dvs. han brukte mye av tiden på å fortelle om alle de dumme tingene han hadde gjort.
En ting som slår meg med mange markedskommentatorer, som mangler reell erfaring fra finansmarkedene, er at dem ofte har sterke meninger uten tilstrekkelig innsikt, nettopp fordi dem ikke vet hva tilstrekkelig innsikt er. Reell erfaring betyr at man har handlet og sett mye, ikke lest avisen og således fulgt med.
Hvis man ser bort fra de åpenbare som tror man kan doble pengene daglig på tips i avisene, så har man disse som alltid er negative til markedene.
Dette kan man kalle enkel alfa. Alle vet at noe er galt med markedene, poenget er dog å tjene penger.
For illustrere poenget så visste vi om Covid-19 i Januar 2020. Man kunne stille spørsmål om ikke flyene fra Kina burde stenges for å stoppe spredningen, men ingenting skjedde. I mellomtiden så vi indeksene gå høyere og høyere. Pressen her hjemme i Norge fulgte som vanlig ikke med, men det gjorde heller ikke verdensmarkedene. Ukene kom og gikk, markedet tøffet på med uforminsket styrke. Først i mars kom Erna på banen. Da var dette gammelt nytt.
Plutselig en dag ramlet markedet fra hverandre. Da ble det endelig fokus på Covid19. Da alle var mest negative kom naturligvis bunnen. Markedene hadde god grunn til å være negative hvis dette var så ille som det så ut som. Når snudde det? VG, DN, FT, FA skrev ikke med store bokstaver på forsiden at man burde kjøpe. Markedet snudde da man innså at tallene fra Kina var falske, dvs. man trodde viruset hadde en r0 på 5, men den viste seg å være betydelig lavere, fordi viruset viste seg å ha vært i Europa siden november/desember 19, ikke mars 20, og da får man helt andre smittetall. Når man innså dette er vanskelig å si, men rundt da det flatet ut i Spania og Italia er nok et godt tips.
Tilsvarende kan man nevne Tesla. Alskens aktører har i lange tider klaget over hvor overpriset Tesla er.. er.. er.. fortsatt er. Poenget er at en overpriset aksje godt kan bli enda mer overpriset. Klarer man å time toppen, ja da er man enten flink eller har hatt flaks (mest sannsynlig), men å enkelt fastslå at Tesla-kursen er urimelig høy, er ikke rocket science. Tilsvarende kan man prøve seg på intradagsbunnfiske i en eller annen aksje, hvor den alt var billig på -0.25%, men ikke snur før -1.50%. Disse som klagde på Tesla har ment den har vært dyr siden 200 USD, men den endte med å gå til 2 000 USD.
Vi har sett elleville priser før, bl.a. under Dotcom-tiden. Markedet skal være selvregulerende, men vi ser stadig eksempler på at det tar mer tid enn forventet. Tvert imot får man ytterligere oppgang fulgt av ytterligere oppgang. De faktisk billige aksjene derimot, holder seg gjerne nede i lavlandet. Det kan være mange årsaker, men de fleste er vel i alle fall enige om at hvis indeksfond blir mer populære så får vi mer uintelligent prising.
Markedstanker 